Idag er det akkurat ett år siden terrorangrepet på Utøya og i regjeringskvartalet. Tiden har gått så fort, men likevel så sakte. Jeg tror alle husker hvor de var på denne dagen bedre enn noen andre dager. Selv var jeg på vei hjem fra Mart’n på Koppang. Jeg satt på toget med broren min og så ringen mamma. Hun sa jeg det hadde sprengt en bombe i Oslo. Mer visste vi ikke da. Etter at vi hadde gått av og satt oss i bilen hørte vi på radioen at det var skyting ute på Utøya. Unge mennesker var drept. Uskyldige mennesker var drept.
Vi som ikke mistet noen nære kan ikke engang tenke hvor vondt det er. Å miste barnet, kjæresten eller et annet familiemedlem. Det er så fryktelig. Det var uvirkelig! Jeg har sittet å sett på minnekonserten og den var så fin. Vi vil aldri glemme ♥
Norge står sterkere enn noen gang før. Vi står alle sammen. Kjærlighet er så mye mye sterkere enn hat. Hvil i fred alle dere som mistet livet 22 juli. Vi vil aldri glemme dere fine engler♥
Hvis en man kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen
<3
Det er så uvirkelig! Gale mannen!
du er flink til å skrive! Det er helt uvirkelig at det har skjedd. Selv mistet jeg søskenbarnet mitt på utøya, og det har ikke hvert det samme etter det. Jeg vil helst glemme alt sammen som har med det å gjøre, men samtidig huske alt! Norge er et sterkt land♥
Faaaktisk! Så var du på jobb og jeg var på Milano med familien min og hadde nettopp lest VG på mobilen, så jeg kom over til deg og sa at det hadde gått av en bombe i Oslo! Whoop! :’) Det jeg tror du fikk beskjed av moren din var at det var blitt utløst skudd på Utøya, hah. Men det er ikke så viktig. x)
Men det er fortsatt kjempe trist, og helt sinnsykt. Rart at et år har passert allerede..